Drømmen av drømmen når det gjelder optimal skikjøring er å la seg fly opp til toppen av så mye høydemetere som mulig for så å bare puddre ubegrenset ned til bånn, langt i fra løyper, mas og tjas.

Det var i hvert fall utgangspunktet for at vi dro til Bjørn Helamb i Vuoggatjålme rett over grensen til vårt nabofolk. Undertegnede hadde to helger tidligere vært å prøvekjørt hans lille kremvisper mot å bære 10 sekker ved ( noe som for øvrig var den mest anvendte vedsekkebæringen som noensinne er foretatt!!), slik at da værmeldingen var bortimot perfekt så bar det av gårde tilsammen 7 overivrige sjeler.

Klokken 1200 var vi klar, og pilot Bjørn hadde dradd helikopteret ut av garasjen med sin gamle hjullaster. Helikopteret var en velholdt Bell- maskin som tar 4 passasjerer pluss pilot. Sekker og staver får plass bake i bagasjedelen, mens skiene ble surret fast på understellet. "Da er det dags at flyga en rund!" Vi hoppet inn. Den kriblende følelsen i mageregionen økte i takt med hvinet fra rotorene som snurret fortere og fortere, 1 meter over hodene våre. En ting er sikkert; dette er noe av det kuleste fremkomstmiddelet som er oppfunnet!!

Turen fra Vuoggatjålme gård som ligger på ca. 500 moh. og opp på Tjidtjak (1600moh.) gikk altfor raskt, og etter en myk landing sto vi oppe på toppen i sol og tilnærmet vindstille, og bare nøt utsikten fra flat-Sverige i øst til Saltfjellet og Bjørntoppen i vest. Journalist Per Jystad hadde vi lurt med oss slik at det hele ble behørig fotografert .

I prinsippet kan man kjøre hvor som helst ned fra dette fjellet, men to ruter peker seg ut som greie muligheter. Man kan enten kjøre rett ned som egentlig er de reneste cruiseflatene, eller man kan holde seg til høyre oppe fra toppen og kjøre over til lilletoppen med skavler langs kanten for deretter å brekke ned til elvedalen

Vi valgte sistnevnte. Øverst var det relativt hardpakket snø med en del morsomme kuler, men da vi kjørte inn i elvedalen ( under lilletoppen) møtte oss 20- 30 cm. pudder!!! Helt perfekt!!!

Fra dalsøkket går det et lite stykke oppover , før det heller i riktig retning igjen. 20 min. tar transporten (her er det VELDIG viktig å holde langt til høyre) i langsom glid ned til skogkanten. Ned skogen var det biljardbordsnø og scooterspor som ikke gjorde det hele mindre artig. Etter ca 2 herlige timer var vi vel nede.

Alex