En tur til himmelens tind.

Ja, man kan tro det slik den blir sående for seg selv, denne Midtiskartinden. Plassert i rekken av flotte fjell inne i Valnesfjorden. Litt kronglete tilgjengelig, men du for et mektig skue.

Første visitt på tindens topp var i 1992 da vi et gjeng bestemte oss for å besøke denne store skapelsen som vi alltid så fra bakken i Valnesfjorden. Stående litt tilbakegjemt fant vi ut at måtte være veier for å komme oss dit. På en eller annen måte. Vel, så vanskelig var det ikke.

Toppen ligger slik til at den enkleste adkomsten ble å kjøre inn til Vestvatnligrend, som ligger som en stikkvei fra veien oppover Jordbru.

Raskest er det nok å kjøre til krysset i Kosmo og ta veien videre oppover dalen. Videre skal man ta av til venstre mot Jordbru (skiltet) lenger opp i dalen. Etter ca. 1 kilometer tar man så til høyre inn mot Vestvatnligrend (skiltet). Grenden ligger i enden av veien så kjør til det stopper.

Nå er det slik at på et vis er det skiltet turløype oppover mot Midtiskaret. Gå i retning av tinden og følg elva når man treffer den på venstresiden. Det er litt kronglete til å begynne med men etter en stund åpnet hele dalen seg foran deg og du har en flott utsikt opp mot tinden.

Da vi tok turen for første gang valgte vi å brøyte oss opp på toppen i høyresiden av dalen
Husk å grave sneprofil. Dette må gjøres til fots da stigningen er ganske bratt (ikke stegjernbratt).

Oppe på toppen ser man ganske klart hvor turen går videre. Man følger fjellryggen bortover mot tinden og renner ned igjen mot en lilletoppen (se kart). Pass på for det ligger en skavel til høyre på fjellet. Skuet er fantastisk når man er her oppe. Etter å ha passert rundt lilletoppen så har man en enorm flott fjellside med 99% garantert urørt snø og ikke minst i en flott helling. Det som gjør at motivasjonen holdes opp når man nå stiger opp mot toppen er at snart får man kjøre ned dette himmelske partiet med hellig vinterpudder.

Toppen av tinden (eller selve tinden om man vil) stikker seg som vanlig ut som en påle som må forseres med stegjern. For de som ikke ønsker å nå toppen kan gå ut til venstre. Her finnes flotte knauser å hvile såre føtter mot. Utsikten gir oss et fantastisk blikk på nordnorges alpine landskap. For gjett om det er mektig å stå der oppe å skue utover Lofotens mange fjell.

Når man endelig har nådd opp for man det samme suget som man alltid får etter å trasket oppover og oppover, oppover og oppover. Man vil bare fortest mulig få på seg skia å suse ned. Det man her må gjøre er å stå på nedover den store flaten under tinden. Men holdt til venstre, for nedkjøringen må du ta mellom lilletinden og fjellet. Her er det tålelig bratt. Vel nede er man inne i skaret under Midtiskartinden. Turen nå går tilbake nedover dalen mot Vestvatnligrend.

På vår første tur gjorde vi en masse små feil som er til å unngå.

Ikke start å gå klokken 11 på dagen midt i Februar. Turen tok da 8 timer og det var mørkt når vi kom ned

Husk å ta med nok mat og drikke. En halvliter Cola i sekken er ikke nok.

Hvis du mot formodning skal benytte Riva1 binding. Ta med ekstra skru og en fastnøkkel nr. 10. Hvis ikke må du gjøre som enkelte, nemlig å delvis kjøre på en ski.

Ski skal være på beina. Ikke under elva, som enkelte fant det for godt å gjøre nederst i dalen. Husk at fangreimer er standardutrustning. Det er ikke enkelt å leite etter ski under elveisen i mørket.

Hvis man husker på disse små forutsetningene pluss alle de vanlige så er man utrustet for en god tur.

Hvis man ønsker å gjøre turen enklere så går man inn i Midtiskaret og går opp mellom fjellet og lilletoppen. Men jeg gjentar. Husk å grave snøprofil for å sjekke skredfaren. Når man er opp kan man hvis man er dumdristig, runde rundt fjellet på baksiden. Her må man være enormt forsiktig. Turen går rett ned i havet på baksiden av tinden. Men vel rundt får du en slak og fin nedkjøring inn i Midtiskaret og kan dermed følge dalen ned igjen.

God tur. Og husk å ta med godt fjellvett.

Stian