Mjønestinden er jo et kjent og kjært landemerke på vei inn til Kistrandfjellet, Valnesfjord og Fauske. Noe mer karakteristisk var det dog da forsvaret hadde plassert et hus på toppen, men det forsvant en eller annen gang i 1998.

Lørdag 3. Mai var været nok en gang håpløst bra slik at en rett og slett bare måtte pakke sekken og plukke fram skien som bynnte å bli noget tørre i sålen og jogge av sted. 1058 høydemeter ble gjort unna på knappe to timer, skibæringen tok ca. 50 min., før slushet gjorde at omlegging av sko ble et møst. Fellene ble slengt på og resten av veien opp er grei og oversiktlig. Siste 100 høydemeterne er dog noe brattere sånn at på slutten ble skien behørig båret pr. hand.

Toppen har en helt unik utsikt der man kan skue mot Atlanterhavet i vest, Lofoten i Nord, Sulisfjellene i øst og Børrvasstindene/ Saltfjellet i sør. Vindstille og sol gjorde ikke saken noe verre. Kjøringen ned kan i hovedsak foregå på to måter; enten at man holder seg på de ganske så innbydende flatene som man har kommet opp, eller at man på vei ned holder seg til høyre når man runder toppen og kjører ned i dalen som skiller Midtitinden ( altså toppen) og Yttertinden (ligger i vest).

Sistnevnte er et brattere alternativ , men vårsola hadde vært litt for tidlig ute slik at det hadde sege ut en vel 100 meter lang sprekk i snøen som dannet et effektivt hinder for videre eksistens dersom man skulle finne på å skli nedi. Logisk nok ble førstealternativ valg , og kort sagt er det bare å si at slush- kjøring på vårparten absolutt kan måle seg med kaldpudder på vinteren.

Alex